Ondskapen

Filmanalyse av ”Onskan”.
Filmen åpner med at Erik blir pisket av stefaren, mens moren spiller høylytt piano mens stefaren pisker han. Hun prøver og ikke høre de vonde piskeslagene. Plutselig skifter det scene og Erik er midt i en slåsskamp der han slår en gutt helseløs. Deretter blir han tatt inn på rektors kontor og blir utvist fra skolen. Det er nå det begynner å skje ting. Hoveddelen av filmen skjer på en kostskole for gutter, den ”fine” internatskolen Skjärnsberg.

Antagonisten i filmen er Erik. Det meste som skjer handler om han. Det er to hovedkonflikter i filmen. Den ene som er hovedkonflikten i filmen er den mellom Erik og elevrådsleder Otto Silverhielm og resten av 4 klasse elevene. Otto markerer allerede i starten da han ankommer at 4 klasse elevene er de som bestemmer på skolen. Når han gir Erik jobb om å vaske de skittene fotballskoene nekter Erik og gjøre det og går. Erik markerer også der at han ikke lar seg unngjelde bare fordi de er 4 klasse elever og det blir dermed dannet en konflikt. Dette er det de kaller kameratoppfostring eller elevoppfostring. Den andre konflikten foregår mellom stefaren og Erik. Stefaren pisker han ofte, men til slutt tar han revansj og det er han som banker opp faren.

Hovedpersonene i filmen vil jeg si er; Erik, Pierre, Silverhielm, Marja og Dahlen. Forholdet mellom Silverhielm og Dahlen er bra, de er bestevenner og Dahlen fungerer som en slags hjelper for Silverhielm. Erik og Pierre utvikler et veldig nært vennskap. Pierre har ikke hatt noen bestevenn før han treffer Erik og Pierre er veldig glad for å ha Erik. Vi ser også at Pierre lærer Erik om Ghandi sin ikke – volds metode og straks Pierre forlater internatet slipper Erik ondskapen ut. Marja og Erik får også et veldig nært forhold til hverandre. Det utvikler seg til en liten kjærlighetshistorie mellom dem hvor det ender dårlig ved at Marja måtte slutte i jobben på grunn av at hun syntes så mye om Erik og det han stod for når det gjaldt rettferdighet osv.

Miljøet handlingen foregår i et miljø preget av mye vold og urettferdigheter. Det første miljøet vi møter er et miljø der Erik viser sin voldelige side av seg selv. Han banker opp en annen gutt på skolen og det virker som om han er sjefen, mens hjemme blir han banket av stefaren etter hver middag. Det er vold overalt. Det andre miljøet han befinner seg er på Stjärnsberg. Her driver de det de kaller ”Kameratoppfostring” dvs. at elevene selv har ansvaret for ro og orden og dette er det 4 klasse elevene som har ansvar for. Dette består av mye vold, noe Erik ikke setter så veldig stor pris på pga. han akkurat har forlatt et veldig voldelig miljø og gjerne vil bli kvitt volden. Han vil starte på nytt og ta skolen seriøst og har ambisjoner om å bli advokat.

Protagonisten i teksten er helt klart Silverhielm, Dahlen gjengen. Silverhielm og gjengen er jo det som skal holde ”ro og orden” men som bare gjør vondt verre med masse vold. De bidrar til at det blir en konflikt mellom dem og Erik ved at han stadig trakaserer Erik fordi han ikke vil innrette seg etter Silverhielm og resten og 4 klassingene. Han gir f eks. Erik straffearbeid, husarrest, slår han til blods og binder han og heller kaldt og varmt vann over han. Stefaren kan også regnes som en protagonist. Han skaper en konflikt ved å slå/piske Erik uten grunn.
Hindringene Erik møter er jo protagonistene.

Spenningen begynner når Erik ankommer skolen og nekter å ta imot ordre fra Silverhielm. Han blir bare mer og mer sur på Erik og hans ikke volds prinsipp som Pierre har lært han. Han bruker munnen og ordene til å ta igjen på Silverhielm. Og Silverhielm fortsetter og plage han og en gang når de skal ha middag slår Silverhielm han til blods foran sjokkerte elever mens rektoren må komme og avbryte, men Erik faller ikke så lett. Denne ikke volden lyktes han i helt til Marja og hans beste venn Pierre forlater skolen. Da sier han klart fra om at han vil møte Silverhielm og Dahlen i firkanten. Her kommer det absolutte vendepunktet da han slipper ut ondskapen sin og banker opp de eldste 4 klasse elevene som hadde mishandlet både han og Pierre. Spenningen når sitt klimaks her, det er her spenningen er på topp.

I filmen blir Erik, Silverhielm og Dahlen fremstilt som dynamiske. Erik blir fremstilt som en snill og sympatisk person. Han forandrer seg ved at han tar i bruk Pierre sitt gode råd om ikke-vold. Det gjør at han ikke bruker mye vold lengre helt til det sprekker for han når Pierre og Marja forlater skolen. Silverhielm blir framstilt som en rik overklassegutt og en sterk ledertype som tvinger Erik til underkastelse. Pierre, Silverhielm og Dahlen forandrer seg ved at de blir aldri de samme tøffe guttene som bestemmer lengre. Vi så klart at Erik gikk seirende ut av den krigen på slutten når han tar i bruk ikke-volds metoden på Silverhielm og for det meste bruker munnen til å få han til å begynne å grine. Pierre, moren og stefaren er statiske, dvs. de forandrer seg ikke mye. Pierre er i ferd med å forandre seg til en tøffere type. Vi ser litt hint i at han skal bli tøffere og stå imot Silverhielm og Dahlen, men filmen lurer oss litt der og vi ser han feiger totalt ut på slutten når Erik. Menneskene i filmen er med for å skape en konflikt. Hovedkarakteren i filmen som er Erik forandrer seg litt ujevnt. Han forandrer seg fra å være en som alltid har brukt vold på den gamle skolen og alltid tatt imot vold fra stefaren fra og totalt slutte med vold og heller bruke Ghandi sitt ikkevolds prinsipp. På slutten ser vi også at han nekter å ta imot mer vold fra faren og hva som skjer på rommet der faren har pleid å slått han er det ingen som vet. Men Erik endrer seg alikevell veldig ujevnt. Han klarer seg veldig fint helt til han beste venn og kjæreste forlater han. Han slipper ut volden og banker opp de to som har stått i veien for ham hele tiden. På slutten virker det alikevell slik at han er ferdig med volden og han skal begynne som assistent hos en advokat. Dette er i alle fall et godt tegn på at han er kvitt volden.

Scenene foregår litt i hovedstaten i Sverige, Stockholm. Men det meste skjer på internatskolen Stjärnsberg mer utpå landet i Sverige.

Tempoet i filmen er helt normalt men vi ser at tempoet skrus opp når det er vold. Også samme med effekter. De har lagt spesielt mye effekter når vi ser vold. Ellers er det normalt bruk med musikk. Stille kontentum er brukt mye når vi ser Erik alene. Fargebruken er litt dyster og det dreier seg om en skole som hadde mange mørke hemmeligheter så det var ganske normalt å bruke nokså dystre farger. Musikken skaper den dystre stemninga med ikke altfor lyse sanger.

Bildeutsnittene i filmen er halvnært, halvtotalt og total bilde. Kamerabevegelsene består av mye Pan og Kjøring og ikke så veldig mye brukt zooming.

Vi får noen hint om at Pierre skal bli tøff nok til å stå imot de mektige Silverhielm og Dahlen, men filmen lurer oss og han feiger ut.

Budskapet i filmen er å vise at selv om alt ser så vakkert ut i virkeligheten ikke alltid er så bra som det ser ut som. Alt trenger ikke alltid være løst med vold er også et viktig budskap.