Medieoppgaver 23 og 24 Feb

Arbeidsoppgaver til kapittel 19 – 21

Arbeid med oppgavene og publiser svarene på bloggen din mot slutten av timen. Dere får timene på mandag og tirsdag til å svare på spørsmålene. Det dere ikke rekker i timene gjør dere i lekse hjemme.

Kapittel 19

1. Hva er et mediesamfunn?

Et mediesamfunn er et samfunn som er omringet av medier overalt. Det er en såpass viktig del av samfunnet at vi i dag lever i et mediesamfunn. Før i tida var det vanlig med et par bøker eller bare en bibel hjemme. Mens vi nå har radioen og kinoen var noe helt nytt når den kom på 1900 tallet. Telefonen gjør at vi kan kommunisere med hverandre over lange avstander. Det gjør at vi stadig blir mer avhengig av mediene og dermed lever i et mediesamfunn.

2. Hva menes med en bakgrunnsvariabel?

Når vi bruker bakgrunnsvariabler i en undersøkelse legger vi f eks. vekt på alder og kjønn når vi undersøker en spesiell sak. F eks. i aldersgruppa 8 – 24 år gutter så ser 90 prosent på Tv 2 timer og 40 minutt per dag. Dvs. at her spør vi en viss aldersgruppe og legger vekt på kjønnet gutt.

3. Svar på spørsmålene om mediebruk.

a) Hvilke tre medier bruker du mest i din hverdag?

Data, internett og mobil.

b) Hvilke tre medier bruker Ola Nordmann mest i sin gjennomsnittshverdag?

Fjernsyn, Avis og Radio.

4. Hvem er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge?

SSB, Norsk Gallup, Markeds- og medieinstitutt (MMI) og AC Nielsen reklamestatestikk.

5. Bruk www.ssb.no eller www.medienorge.uib.no til å finne svar på følgende spørsmål:

a) Hvilke medier bruker jenter mest?

Mobil

b) Hvilke medier bruker gutter mest?

Internett

c) Hvilke tv-programmer velger jenter?

Drama, såpeopera

d) Hvilke tv-programmer velger gutter?

Komedie, action.

e) Ser sørlendinger mindre eller mer på fjernsyn enn mennesker i andre landsdeler? (Se om du finner tall fra Vest-Agder i forhold til for eksempel Rogaland, Finnmark osv).

Kapittel 20

1. Hva er tostegshypotesen?

Tostegshypotesen er at de finner en viss gruppe mennesker som skal være mer intelligente, kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet og dermed mente de at mediepåvirkningen skjedde gjennom disse personene. De viste seg så at holdningene til de såkalte opinionsledernene var viktig for å få frem budskapet. Personlig kommunikasjon viste seg da å være viktigere enn massemedium. Politiske ledere har dermed mer makt enn de forskjellige mediene.

2. ”Vi er bevisste mottakere av mediebudskap”. Hva menes med dette?

Forskerene mener at vi velger mediebudskapene våre selv og at vi har et kulturelt ståsted som er med på å velge mediebudskapene og hvordan vi forstår mediebudskapene.

3. Hva gikk teorien om de allmektige mediene ut på?

Teorien gikk ut på at mediene hadde sterk og direkte påvirkning på befolkningen. Både forskere og myndighetene mente at befolkningen var lett påvirkelige. Dette var på 1900 – tallet og vi må huske at samfunnet var et helt annet enn det det er i dag.

4. Er det forskjell på ”jentehumor” og ”guttehumor”? Se om du kan finne statistikk på om det er forskjell på hvilke humorprogram jenter og gutter liker.

Gutter og jenter liker mange av de samme humorprogrammene, men gutter kan ha en litt mer ”Kvalm” humor. Som ve programmene Jackass og Dirty Sanches.

5. I hvilken grad mener du frykten for svineinfluensapandemien er skapt av mediene?

Mediene har i veldig stor grad vært med på at svineinfluensaen har blitt så stor som den har blitt. Jeg mener at de har gjort saken veldig mye større enn den egentlig har vært i og med at det faktisk er flere personer som dør av vanlig influensa enn av svineinfluensaen.

6. Hva går teorien om avmektige medier ut på?

Teorien gikk ut på at personlig kommunikasjon er mye viktigere enn massemedium når det gjaldt påvirkning av holdninger.

7. Hva går teorien om mektige medier ut på?

Teorien stammer fra 1970 åra da forskerne ble enige om at media likevel har ganske stor påvirkning på alle de forskjellige mottakerne. De mente at vi velger mediebudskapet selv og har et kulturelt ståsted som virker inn på hvilke mediebudskap og hvorfor vi velger de.

8. Kan det være en sammenheng mellom vold i mediene og vold i hverdagen?

Det har vært noen eksempler på at det kan være sammenheng. F eks. Liverpool saken og skolemassakren i USA.

9. Hvordan kan mediene påvirke vårt selvbilde? Kan man gi mediene skylden for utviklingen av spiseforstyrrelser?

Det finnes heller ikke her sikker nok kunnskap om i hvor stor grad media påvirker oss. Men media får alikevell mye av skylda for utbredelsen av spiseforstyrrelser og plastisk kirurgi.

Kapittel 21

1. Hva menes med den fjerde statsmakt?

Media er den fjerde statsmakt. Men det er ikke en formell statsmakt. Vi sier at den er en legitimert samfunnsoppdrag. Det er politisk enighet om at media skal overvåke og kontrollere de formelle maktorganene slik at de ikke misbruker makta de har fått tildelt. Vi sier at media har en vaktbikkjefunksjon.

2. Gjør greie for følgende begreper:

a) Definisjonsmakt

Definisjonsmakt er makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten.

b) Viljesmakt

Viljesmakt forstås som muligheter til å sette gjennom sin vilje i det sosiale liv, og det selv om andre deltakere i det sosiale liv skulle gjøre motstand. Definisjonen. Her sees makt som et spørsmål om sjansen til å gjennomføre en intensjon – for eksempel fremme en interesse – tross motstand. F eks. dersom du i en familiesituasjon insisterer på å komme hjem seinere enn avtalt bruker du viljesmakt.

c) Strukturmakt

Begrepet strukturmakt legger vekt på hvordan økonomiske, politiske og sosiale strukturerer påvirker og former menneskelig handling. Det handler ikke om hvordan en person får gjennom viljen sin, men at en overordnet struktur skaper maktforhold. F eks. kontroll over en stor publikumsandel.

3. Hvor kan vi bruke eller finne disse maktbegrepene i medieverden?

Maktbegrepene har fordeler når de skal selge reklameplass, markedsføre et nytt produkt fra konsernet eller spre bestemt informasjon.

4. Mener du at mediene har en vaktbikkjefunksjon? Hvordan fungerer denne funksjonen på følgende grupper:

a) Eldre

b) Barn

c) Samer

d) Innvandrere

Alle samfunnsgrupper i et demokrati skal få lov til å synliggjøre seg selv og delta på den offentlige arenaen. Særlig for små og eller svake samfunnsgrupper i et demokrati har media ei viktig oppgave som talerør for de som ikke når så lett fram i media som andre. Det kan være eldre, barn og minoritetsgrupper.

5. Velg deg en nettavis og sjekk følgende i fem saker:

a) Hvor mange kvinner og hvor mange menn uttaler seg?

- Vil advare mot voldtektsforbrytere med plakater

è 5 kvinner. 0 menn.

- Asker: Hadde politikontakt før drapet

è 1 Kvinne. 2 Menn

- Vil vrake Jan Bøhler

è 3 menn. 0 kvinner

- Curlinggutta klar for semifinale

è 2 menn. 0 kvinner.

- Pappa Rybak bekymret etter sønnens sammenbrudd

è 1 mann. 0 kvinner.

b) Hvor mange kvinner og hvor mange menn er brukt som kilder?

c) Hva kjennetegner sakene der flest kvinner uttaler seg?

Saker som angår de. F eks. ”Vil advare mot voldtektsforbrytere med plakater”. I denne saken er det bare kvinner som uttaler seg.

d) Hva kjennetegner sakene der flest menn uttaler seg?

Når det dreier seg om saker der menn er med i så er det flest menn som uttaler seg.

6. Hva er synergi?

F eks. at to bedrifter som ikke driver med det samme slår seg sammen og samarbeider og forsterker slik at de får mer makt og dermed oppnår de en synergieffekt. SonyEricsson er et eksempel på et slikt selskap.