Medieoppgaver 23 og 24 Feb

Arbeidsoppgaver til kapittel 19 – 21

Arbeid med oppgavene og publiser svarene på bloggen din mot slutten av timen. Dere får timene på mandag og tirsdag til å svare på spørsmålene. Det dere ikke rekker i timene gjør dere i lekse hjemme.

Kapittel 19

1. Hva er et mediesamfunn?

Et mediesamfunn er et samfunn som er omringet av medier overalt. Det er en såpass viktig del av samfunnet at vi i dag lever i et mediesamfunn. Før i tida var det vanlig med et par bøker eller bare en bibel hjemme. Mens vi nå har radioen og kinoen var noe helt nytt når den kom på 1900 tallet. Telefonen gjør at vi kan kommunisere med hverandre over lange avstander. Det gjør at vi stadig blir mer avhengig av mediene og dermed lever i et mediesamfunn.

2. Hva menes med en bakgrunnsvariabel?

Når vi bruker bakgrunnsvariabler i en undersøkelse legger vi f eks. vekt på alder og kjønn når vi undersøker en spesiell sak. F eks. i aldersgruppa 8 – 24 år gutter så ser 90 prosent på Tv 2 timer og 40 minutt per dag. Dvs. at her spør vi en viss aldersgruppe og legger vekt på kjønnet gutt.

3. Svar på spørsmålene om mediebruk.

a) Hvilke tre medier bruker du mest i din hverdag?

Data, internett og mobil.

b) Hvilke tre medier bruker Ola Nordmann mest i sin gjennomsnittshverdag?

Fjernsyn, Avis og Radio.

4. Hvem er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge?

SSB, Norsk Gallup, Markeds- og medieinstitutt (MMI) og AC Nielsen reklamestatestikk.

5. Bruk www.ssb.no eller www.medienorge.uib.no til å finne svar på følgende spørsmål:

a) Hvilke medier bruker jenter mest?

Mobil

b) Hvilke medier bruker gutter mest?

Internett

c) Hvilke tv-programmer velger jenter?

Drama, såpeopera

d) Hvilke tv-programmer velger gutter?

Komedie, action.

e) Ser sørlendinger mindre eller mer på fjernsyn enn mennesker i andre landsdeler? (Se om du finner tall fra Vest-Agder i forhold til for eksempel Rogaland, Finnmark osv).

Kapittel 20

1. Hva er tostegshypotesen?

Tostegshypotesen er at de finner en viss gruppe mennesker som skal være mer intelligente, kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet og dermed mente de at mediepåvirkningen skjedde gjennom disse personene. De viste seg så at holdningene til de såkalte opinionsledernene var viktig for å få frem budskapet. Personlig kommunikasjon viste seg da å være viktigere enn massemedium. Politiske ledere har dermed mer makt enn de forskjellige mediene.

2. ”Vi er bevisste mottakere av mediebudskap”. Hva menes med dette?

Forskerene mener at vi velger mediebudskapene våre selv og at vi har et kulturelt ståsted som er med på å velge mediebudskapene og hvordan vi forstår mediebudskapene.

3. Hva gikk teorien om de allmektige mediene ut på?

Teorien gikk ut på at mediene hadde sterk og direkte påvirkning på befolkningen. Både forskere og myndighetene mente at befolkningen var lett påvirkelige. Dette var på 1900 – tallet og vi må huske at samfunnet var et helt annet enn det det er i dag.

4. Er det forskjell på ”jentehumor” og ”guttehumor”? Se om du kan finne statistikk på om det er forskjell på hvilke humorprogram jenter og gutter liker.

Gutter og jenter liker mange av de samme humorprogrammene, men gutter kan ha en litt mer ”Kvalm” humor. Som ve programmene Jackass og Dirty Sanches.

5. I hvilken grad mener du frykten for svineinfluensapandemien er skapt av mediene?

Mediene har i veldig stor grad vært med på at svineinfluensaen har blitt så stor som den har blitt. Jeg mener at de har gjort saken veldig mye større enn den egentlig har vært i og med at det faktisk er flere personer som dør av vanlig influensa enn av svineinfluensaen.

6. Hva går teorien om avmektige medier ut på?

Teorien gikk ut på at personlig kommunikasjon er mye viktigere enn massemedium når det gjaldt påvirkning av holdninger.

7. Hva går teorien om mektige medier ut på?

Teorien stammer fra 1970 åra da forskerne ble enige om at media likevel har ganske stor påvirkning på alle de forskjellige mottakerne. De mente at vi velger mediebudskapet selv og har et kulturelt ståsted som virker inn på hvilke mediebudskap og hvorfor vi velger de.

8. Kan det være en sammenheng mellom vold i mediene og vold i hverdagen?

Det har vært noen eksempler på at det kan være sammenheng. F eks. Liverpool saken og skolemassakren i USA.

9. Hvordan kan mediene påvirke vårt selvbilde? Kan man gi mediene skylden for utviklingen av spiseforstyrrelser?

Det finnes heller ikke her sikker nok kunnskap om i hvor stor grad media påvirker oss. Men media får alikevell mye av skylda for utbredelsen av spiseforstyrrelser og plastisk kirurgi.

Kapittel 21

1. Hva menes med den fjerde statsmakt?

Media er den fjerde statsmakt. Men det er ikke en formell statsmakt. Vi sier at den er en legitimert samfunnsoppdrag. Det er politisk enighet om at media skal overvåke og kontrollere de formelle maktorganene slik at de ikke misbruker makta de har fått tildelt. Vi sier at media har en vaktbikkjefunksjon.

2. Gjør greie for følgende begreper:

a) Definisjonsmakt

Definisjonsmakt er makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten.

b) Viljesmakt

Viljesmakt forstås som muligheter til å sette gjennom sin vilje i det sosiale liv, og det selv om andre deltakere i det sosiale liv skulle gjøre motstand. Definisjonen. Her sees makt som et spørsmål om sjansen til å gjennomføre en intensjon – for eksempel fremme en interesse – tross motstand. F eks. dersom du i en familiesituasjon insisterer på å komme hjem seinere enn avtalt bruker du viljesmakt.

c) Strukturmakt

Begrepet strukturmakt legger vekt på hvordan økonomiske, politiske og sosiale strukturerer påvirker og former menneskelig handling. Det handler ikke om hvordan en person får gjennom viljen sin, men at en overordnet struktur skaper maktforhold. F eks. kontroll over en stor publikumsandel.

3. Hvor kan vi bruke eller finne disse maktbegrepene i medieverden?

Maktbegrepene har fordeler når de skal selge reklameplass, markedsføre et nytt produkt fra konsernet eller spre bestemt informasjon.

4. Mener du at mediene har en vaktbikkjefunksjon? Hvordan fungerer denne funksjonen på følgende grupper:

a) Eldre

b) Barn

c) Samer

d) Innvandrere

Alle samfunnsgrupper i et demokrati skal få lov til å synliggjøre seg selv og delta på den offentlige arenaen. Særlig for små og eller svake samfunnsgrupper i et demokrati har media ei viktig oppgave som talerør for de som ikke når så lett fram i media som andre. Det kan være eldre, barn og minoritetsgrupper.

5. Velg deg en nettavis og sjekk følgende i fem saker:

a) Hvor mange kvinner og hvor mange menn uttaler seg?

- Vil advare mot voldtektsforbrytere med plakater

è 5 kvinner. 0 menn.

- Asker: Hadde politikontakt før drapet

è 1 Kvinne. 2 Menn

- Vil vrake Jan Bøhler

è 3 menn. 0 kvinner

- Curlinggutta klar for semifinale

è 2 menn. 0 kvinner.

- Pappa Rybak bekymret etter sønnens sammenbrudd

è 1 mann. 0 kvinner.

b) Hvor mange kvinner og hvor mange menn er brukt som kilder?

c) Hva kjennetegner sakene der flest kvinner uttaler seg?

Saker som angår de. F eks. ”Vil advare mot voldtektsforbrytere med plakater”. I denne saken er det bare kvinner som uttaler seg.

d) Hva kjennetegner sakene der flest menn uttaler seg?

Når det dreier seg om saker der menn er med i så er det flest menn som uttaler seg.

6. Hva er synergi?

F eks. at to bedrifter som ikke driver med det samme slår seg sammen og samarbeider og forsterker slik at de får mer makt og dermed oppnår de en synergieffekt. SonyEricsson er et eksempel på et slikt selskap.

Spørsmål til Kap 22

1. Hva handler mediepolitikk om?

Mediepolitikk handler om å bevare og styrke informasjons og ytringsfriheten i demokratiet. det hanlder også om å forebygge maktmisbruk og uheldige maktforhold i media. Det handler om i hvor stor grad og på hvilke måter politiske styresmakter kan og bør gripe inn i de interne forholdene i media og i hvor stor grad eierne av de store mediebedriftene kan drive mediebedriftene slik de vil.

2. Hvem overvåker mediemarkedet?

Medietillsynet overvåker mediemarkedet.

3. Hvilke medier kan myndighetene sensurere i Norge? Har det alltid vært slik som det er i dag?

Idag kan ikke myndighetene sensurere noe. Men de har alikevell en form for viss kontroll på mediebudskap som inneholder vold og pornografi.

4. Hva er pressestøtte?

Pressestøtte ble oppretta i 1969 som en følge av at mange av de nest største avisene ble lagt ned. Myndighetene i Norge ville forhindre dette for å styrke ytringsfriheten og unngå monompoliseringen ved å ha mangfold av aviser i Norge. Dermed fikk flere av de såkalte nummer 2 avisene støtte til produksjonen av aviser. Denne delen av pressestøtte kalles produksjonsstøtte. En del av pressestøtta går også til forskning og utdanning. Momsfritaket er en annen del av pressestøtta igjen.

5. Hva er konsesjon?

Konsesjon er at myndighetene gir en medieinstitusjon rett til å drive radio eller tv kanal.
En mediebedrift som søker konsesjon må ta hensyn til bestemte kriterier.
- En viss del av sendetida skal være norsk produsert.
- En viss del av programmene skal være for barn
- Sendingane må være på Norsk
- En viss del av programtilbudet skal være fr minioriteter
- Mediebedriftene må ha en selvstendig nyhetsredaksjon

NRK, TV 2, P4 og Radio Norge har alle konsesjon.

6. Hva gjør medieeierskapsloven?

Den har som fromål å fremme et allsidig meiditilbud og ytringer for alle ved at det blir regulert hvem som eier media og hvor mye det er lov til å eie.

Resultat på media undersøkelsen

Her ser dere litt resultater av undersøkelsen.

Jeg hadde da tatt for meg temaet internett og fikk en del tilbakemeldinger på det. Men ikke akkurat det jeg hadde håpet på. 11 elever av 21 svarte på undersøkelsen. Litt over halvparten.

For å bla ned til "submit" knappen trykker du bare på bildet/undersøkelsen og blar ned med piltastene eller med scrollen.

Undersøkelse

Juleferien var velykka helt til søndagen kom ....

Heisann alle sammen !

Vi fikk et oppdrag av medialæreren om å skrive et blogginnlegg pga det var så lenge sia vi hadde skrevet noe her. Veldig grei lekse . Meidafag er kjempe greit og veldig gøy da. Jeg er jo som sagt ikke noe blogger så jeg skriver bare litt om jula og hva som har skjedd den siste tida.

I juleferien koste jeg meg fantastisk mye, utrolig deilig å slappe litt av og bare ta alt helt med ro. Spiste mye god mat og fikk mange fine gaver, for det meste penger da, men jeg velger å se på det som en veldig fin gave. Er så enkelt og så kan du kjøpe det du vil etterpå uansett. Maten var så klart Ribbe sånn som det er hvert år. Koser meg hver gang. Er fantastisk godt med Ribbe men også utrolig mektig, så du blir god og mett etterpå. En velykka julaften!

Nyttårsaften ble heller litt bedre i og med at du feirer den med gode venner. Vi var hos ei venninne av meg og det var veldig gøy. Koste oss skikkelig og spratt champagnen klokka 12!

Alle snakker om alle disse nyttårsforsettene, jeg bare fortsetter å leve som før. Vi lever jo bare en gang så vi må jo nyte det mens vi enda har sjangs! Men føler jo det går godt med skolearbeidet og trening driver jeg jo med flere ganger i uken så jeg fortsetter slik jeg slapp uten noen nyttårsforsetter!

På slutten av ferien ble desverre ferien ødelagt. Bra det var på slutten og ikke på begynnelsen. United tapte mot Leeds. Herregud å flaut! Nei det var ikke noe bra kamp. De spillte møkk elendig men syntes alikevell Leeds forsvarte seg veldig godt men de burde ha tatt de, noe som gjør det til et enda flauere tap er at Leeds faktisk fortjente å vinne kampen. Er jo ofte slik at når bunnlag slår topplag så har de alltid en god dose med flaks og tilfeldigheter på sin side. Slik var det ikke nå. Leeds er et lag som spiller i league 1 dvs. 2 divisjoner under United. Nei huff må prøve å glemme det tapet så fort som mulig.

Ondskapen

Filmanalyse av ”Onskan”.
Filmen åpner med at Erik blir pisket av stefaren, mens moren spiller høylytt piano mens stefaren pisker han. Hun prøver og ikke høre de vonde piskeslagene. Plutselig skifter det scene og Erik er midt i en slåsskamp der han slår en gutt helseløs. Deretter blir han tatt inn på rektors kontor og blir utvist fra skolen. Det er nå det begynner å skje ting. Hoveddelen av filmen skjer på en kostskole for gutter, den ”fine” internatskolen Skjärnsberg.

Antagonisten i filmen er Erik. Det meste som skjer handler om han. Det er to hovedkonflikter i filmen. Den ene som er hovedkonflikten i filmen er den mellom Erik og elevrådsleder Otto Silverhielm og resten av 4 klasse elevene. Otto markerer allerede i starten da han ankommer at 4 klasse elevene er de som bestemmer på skolen. Når han gir Erik jobb om å vaske de skittene fotballskoene nekter Erik og gjøre det og går. Erik markerer også der at han ikke lar seg unngjelde bare fordi de er 4 klasse elever og det blir dermed dannet en konflikt. Dette er det de kaller kameratoppfostring eller elevoppfostring. Den andre konflikten foregår mellom stefaren og Erik. Stefaren pisker han ofte, men til slutt tar han revansj og det er han som banker opp faren.

Hovedpersonene i filmen vil jeg si er; Erik, Pierre, Silverhielm, Marja og Dahlen. Forholdet mellom Silverhielm og Dahlen er bra, de er bestevenner og Dahlen fungerer som en slags hjelper for Silverhielm. Erik og Pierre utvikler et veldig nært vennskap. Pierre har ikke hatt noen bestevenn før han treffer Erik og Pierre er veldig glad for å ha Erik. Vi ser også at Pierre lærer Erik om Ghandi sin ikke – volds metode og straks Pierre forlater internatet slipper Erik ondskapen ut. Marja og Erik får også et veldig nært forhold til hverandre. Det utvikler seg til en liten kjærlighetshistorie mellom dem hvor det ender dårlig ved at Marja måtte slutte i jobben på grunn av at hun syntes så mye om Erik og det han stod for når det gjaldt rettferdighet osv.

Miljøet handlingen foregår i et miljø preget av mye vold og urettferdigheter. Det første miljøet vi møter er et miljø der Erik viser sin voldelige side av seg selv. Han banker opp en annen gutt på skolen og det virker som om han er sjefen, mens hjemme blir han banket av stefaren etter hver middag. Det er vold overalt. Det andre miljøet han befinner seg er på Stjärnsberg. Her driver de det de kaller ”Kameratoppfostring” dvs. at elevene selv har ansvaret for ro og orden og dette er det 4 klasse elevene som har ansvar for. Dette består av mye vold, noe Erik ikke setter så veldig stor pris på pga. han akkurat har forlatt et veldig voldelig miljø og gjerne vil bli kvitt volden. Han vil starte på nytt og ta skolen seriøst og har ambisjoner om å bli advokat.

Protagonisten i teksten er helt klart Silverhielm, Dahlen gjengen. Silverhielm og gjengen er jo det som skal holde ”ro og orden” men som bare gjør vondt verre med masse vold. De bidrar til at det blir en konflikt mellom dem og Erik ved at han stadig trakaserer Erik fordi han ikke vil innrette seg etter Silverhielm og resten og 4 klassingene. Han gir f eks. Erik straffearbeid, husarrest, slår han til blods og binder han og heller kaldt og varmt vann over han. Stefaren kan også regnes som en protagonist. Han skaper en konflikt ved å slå/piske Erik uten grunn.
Hindringene Erik møter er jo protagonistene.

Spenningen begynner når Erik ankommer skolen og nekter å ta imot ordre fra Silverhielm. Han blir bare mer og mer sur på Erik og hans ikke volds prinsipp som Pierre har lært han. Han bruker munnen og ordene til å ta igjen på Silverhielm. Og Silverhielm fortsetter og plage han og en gang når de skal ha middag slår Silverhielm han til blods foran sjokkerte elever mens rektoren må komme og avbryte, men Erik faller ikke så lett. Denne ikke volden lyktes han i helt til Marja og hans beste venn Pierre forlater skolen. Da sier han klart fra om at han vil møte Silverhielm og Dahlen i firkanten. Her kommer det absolutte vendepunktet da han slipper ut ondskapen sin og banker opp de eldste 4 klasse elevene som hadde mishandlet både han og Pierre. Spenningen når sitt klimaks her, det er her spenningen er på topp.

I filmen blir Erik, Silverhielm og Dahlen fremstilt som dynamiske. Erik blir fremstilt som en snill og sympatisk person. Han forandrer seg ved at han tar i bruk Pierre sitt gode råd om ikke-vold. Det gjør at han ikke bruker mye vold lengre helt til det sprekker for han når Pierre og Marja forlater skolen. Silverhielm blir framstilt som en rik overklassegutt og en sterk ledertype som tvinger Erik til underkastelse. Pierre, Silverhielm og Dahlen forandrer seg ved at de blir aldri de samme tøffe guttene som bestemmer lengre. Vi så klart at Erik gikk seirende ut av den krigen på slutten når han tar i bruk ikke-volds metoden på Silverhielm og for det meste bruker munnen til å få han til å begynne å grine. Pierre, moren og stefaren er statiske, dvs. de forandrer seg ikke mye. Pierre er i ferd med å forandre seg til en tøffere type. Vi ser litt hint i at han skal bli tøffere og stå imot Silverhielm og Dahlen, men filmen lurer oss litt der og vi ser han feiger totalt ut på slutten når Erik. Menneskene i filmen er med for å skape en konflikt. Hovedkarakteren i filmen som er Erik forandrer seg litt ujevnt. Han forandrer seg fra å være en som alltid har brukt vold på den gamle skolen og alltid tatt imot vold fra stefaren fra og totalt slutte med vold og heller bruke Ghandi sitt ikkevolds prinsipp. På slutten ser vi også at han nekter å ta imot mer vold fra faren og hva som skjer på rommet der faren har pleid å slått han er det ingen som vet. Men Erik endrer seg alikevell veldig ujevnt. Han klarer seg veldig fint helt til han beste venn og kjæreste forlater han. Han slipper ut volden og banker opp de to som har stått i veien for ham hele tiden. På slutten virker det alikevell slik at han er ferdig med volden og han skal begynne som assistent hos en advokat. Dette er i alle fall et godt tegn på at han er kvitt volden.

Scenene foregår litt i hovedstaten i Sverige, Stockholm. Men det meste skjer på internatskolen Stjärnsberg mer utpå landet i Sverige.

Tempoet i filmen er helt normalt men vi ser at tempoet skrus opp når det er vold. Også samme med effekter. De har lagt spesielt mye effekter når vi ser vold. Ellers er det normalt bruk med musikk. Stille kontentum er brukt mye når vi ser Erik alene. Fargebruken er litt dyster og det dreier seg om en skole som hadde mange mørke hemmeligheter så det var ganske normalt å bruke nokså dystre farger. Musikken skaper den dystre stemninga med ikke altfor lyse sanger.

Bildeutsnittene i filmen er halvnært, halvtotalt og total bilde. Kamerabevegelsene består av mye Pan og Kjøring og ikke så veldig mye brukt zooming.

Vi får noen hint om at Pierre skal bli tøff nok til å stå imot de mektige Silverhielm og Dahlen, men filmen lurer oss og han feiger ut.

Budskapet i filmen er å vise at selv om alt ser så vakkert ut i virkeligheten ikke alltid er så bra som det ser ut som. Alt trenger ikke alltid være løst med vold er også et viktig budskap.